I anledning oljeutslippet ved Langesund ønsker vi å dele denne videoen med våre norske lesere. Den har vært vist på vår internasjonale blogg tidligere. Den viser et intervju med økologen Richard Heinberg, som er leder for The Post Carbon Institute og forfatter av en rekke bøker om verden etter oljealederen.
Hva som er spesielt treffende med dette intervjuet i anledning forliset og oljesølet ved Langesund er at Heinberg mot slutten av det konkluderer med at han vil kalle det at han ser slutten på oljealderen for å være en optimist. Om kystlinjen utenfor Langesund og dens plante- og dyreliv kunne snakke i dag, så hadde de nok bifalt ham på dette punktet. Richard Heinberg våger også i løpet av intervjuet å utfordre et av de store tabuer når det gjelder diskusjoner om miljø, nemlig tabuet mot å nevne befolningsvekst som et problem i sakens anledning.
Linker
http://www.richardheinberg.com/
VG: Skipet sendte ikke ut nødmelding
VG: Raser mot oljevernberedskapen
VG: Bryllup rammet av oljesølet
VG: Miljøvernministeren til Langesund på lørdag
VG: Sørlandskysten vil bli et oljebad
Dagbladet: alvorlig miljøkatastrofe
Dagbladet: regnet olje over Langesund
Dagbladet: Grunstøtingen gir sterke minner
Dagbladet: Sjøfugl skytes i hopetall
Legg til på Nettby
Er det noe problemer å nevne befolkningstilvekst da?
Den vil jo naturlig gå tilbake når vi har brukt opp Oljen og Kullet, som er “lagret” sol-energi.
Den eneste grunnen til at det er 6milliarder+ mennesker nå, er at vi kan hente ut mere energi, en det solen gir akkurat nå.
Den dagen vi må leve på dagsbasis av hva solen gir av energi igjenn, så kommer befolkningsmengden naturlig til å gå tilbake.
Dette innebærer da så klart også sult-katastrofer m.m.
Og vi vet jo alle hvem det kommer til å gå hardest utover.
Det er jo nettopp det du sier her som er tabu å nevne i mange sammenhenger.
Når du skriver dette med at vi “vet” hvem sultkatastrofer vil gå hardest utover, så tolker jeg deg dithen at du tenker på de i utviklingsland. Det er ikke sikkert at det stemmer. Det er meget mulig at folk som alltid har vært vant til å høste om enn knappe ressurser fra naturen kan være bedre stillet enn moderne i-landsmennesker, som ikke vet hva de skal gjøre når butikkhyllene går tomme.