Miljøsportsbil, selvmotsigelse i et og samme ord

“What separates the men from the boys is the price of their toys,” pleier man å si. Nå skal visstnok også disse leketøyene som “skal vise hvem som er mann” komme i miljøvennlige utgaver. I VG i dag kan vi lese om en “miljøsportsbil”, intet mindre. Selv om en sportsbil med elektrisk motor sikkert kan sies å være mer miljøvennlig enn en bensindrevet en, så er det mye som skal gjøres annerledes i verden før man kan ha seg en bil som er mer eller mindre et rent leketøy med god miljøsamvittighet.

Tidligere publiserte vi her på “De Grønne Arbeidsmaur” en artikkel som het “Elbil er ikke det samme som miljøbil”. Etter denne artikkelen så fikk vi, om ikke kritikk, så i alle fall innspill fra leserne på at poenget vi trakk frem langt fra var en uttømmende analyse av alle miljøaspekter med bilkjøring. Hvilket leserne hadde helt rett i, siden vi nøyde oss med å trekke frem et moteksempel som viste at man ikke kan sette likhetstegn mellom elbil og miljøbil.

Denne gangen vil vi trekke frem noen flere aspekter, men det vil langt fra bli noen uttømmende analyse av problematikken denne gangen heller.  Til det trenger man egentlig en tyk bok basert på mange års research. Poenget vi trakk frem den gangen og som er høyst gyldig nå også, er at om en bil går på elektrisitet og ikke bensin, så blir ikke nødvendigvis kjøringen automatisk miljøvennlig av den grunn. Energien til å lade opp batteriene i bilen må komme et sted fra, og den blir ikke mer miljøvennlig enn det selve kraftproduksjonen i det aktuelle geografiske området er. “Hva er i andre enden av ledningen?” er spørsmålet man må stille seg.

Så har man naturligvis det som kalles iboende energi, som er hvor mye energi som har gått med til å produsere noe. Vi snakker om energien som går med for å lage en bil fra man tar ut råmaterialene, til produksjon av deler, til montering av selve bilen, til transport av råvarer og ferdig produkt, til salg og markedssføring osv. osv. Alt dette er prosesser som krever ressurser.  Og alt dette er prosesser som krever energi, energi fra ikke-fornybare ressurser i mange tilfeller.

Det samme kan sies om å produsere den infrastrukturen, veiene og alt rundt dem, som kreves for å ferdes med bil. Biler er heller ikke så lett resirkulerbare, så også der kommer man ut med “røde tall” i miljøregnskapet.

Jeg tror jeg vil våge påstanden at man ikke kan kjøpe et leketøy i 800 000 kroners klassen med god miljøsamvittighet før menneskeheten har kommet dit hen at ett og alt vi gjør faktisk er en bærekraftig del av det naturlige kretsløpet. Dit er det langt igjen.

Det var noen eksempler. Våre lesere oppfordres til å komme med flere momenter i kommentarfeltet.

Les også:

Legg til på Nettby



Bli med i en annerledes miljøbevegelse


Er du opptatt av miljø og grønne løsninger?


Men ikke typen til å lenke deg fast foran anleggsmaskiner?


Vil du heller drive konstruktivt miljøarbeid sammen med likesinnede?




Da kan vårt globale nettsamfunn være møteplassen for deg


Gratis og åpent for alle å bli med



Green Life Innovators - Green Tech the Open Source way





0 kommentar til “Miljøsportsbil, selvmotsigelse i et og samme ord”


  • Ingen kommentarer

Skriv en kommentar