VG siterer i dag en artikkel fra Dine Penger der det blant annet fremkommer at man kan få 3000 kroner i støtte fra Enova til termografi av hus. Termografi er fotografering med varmekamera for å se hvor det lekker varme ut av huset. Støtten kan komme godt med, for det fremgår også av artikkelen at prisen ligger på mellom 7000 og 10 000 kroner for en slik undersøkelse.
Det er et par ting å kommentere i saken anledning. Tilbudet synes svinedyrt fra alle leverandørene. Hvordan kan det bli så kostbart? Dernest, så ligger dyreste på 10 000 hele 42% over billigste på 7000. Det er mye.
Legg til på Nettby
Et termografikamera koster fra kr. 50.000 og oppover.
For å bli godkjent termografør behøves et langvarig kurs og sertifisering.
I tillegg kommer årlig kursing og re-sertifisering.
Dette er investeringer som skal nedbetales i tillegg til lønnen til termograføren.
Som beskrevet i artikkelen: “Termograferingsfirmaet bruker ca. 3-4 timer hjemme hos kunden, i tillegg til at de lager en grundig rapport i etterkant av undersøkelsen.” Sitat slutt.
Rapporten tar også gjerne 3-4 timer å lage. I tillegg kommer også tilkjøring tur/retur.
Dermed er man oppe i en hel arbeidsdag pr hus.
7000 kroner delt på 7,5 timer blir da 933 kroner.
Med tanke på at bilverksteder tar over 1000 kroner pr time og tjener også gode penger på delesalg, så synes ikke jeg det er så ille.
@Frode
Spørsmålet som melder seg når man leser det du skriver er naturligvis om alt dette er nødvendig. For eksempel årlig opplæring og resertifisering. Hvordan forsvarer man at noen som kanskje driver med termografi til daglig skal trenge slikt? Dette er ikke akkurat atomfysikk vi snakker om.
Og ER det egentlig nødvendig å bruke 3-4 timer på en rapport i etterkant av en slik undersøkelse? Skulle tro at bildene i seg selv talte mer enn tusen ord som man pleier å si det.
Det at det finnes hva som for meg later til å være menneskeskapte måter å gjøre ting på som fordyrer prosessen, er ikke i seg selv et argument for at prossessen BØR være så dyr, men snarere kun en forklaring på hvordan det har blitt slik.
Enig med deg. Dette virker som et typisk eksempel på at man gjør noe unødvendig komplisert bare for å kunne ta seg bedre betalt.
@Mikkel
Jeg så forresten en gang et intervju med en som trakk en interessant parallell mellom næringskjeder i biologien og verdikjeder i økonomien. Han påpekte at i den biologiske verden, der hvor det var rikelig med næring, så hadde nærigskjedene en tendens til å bli lange. Likens med verdikjeder i økonomien. I samfunn hvor man bruker mye energi, har de også en tendens til å bli lange.
Ditt svar viser ihvertfall at dette ikke er noe du har kontroll på.
ER det nødvendig at tømmermannen som bygger huset ditt har fagbrev?
ER det nødvendig at tannlegen din driver en godkjent praksis?
De aller fleste ønsker kvalitet på tjenestene kjøper, og da er det strengt tatt nødvendig med folk som gjør ting ordentlig.
@Leiv
Så vidt meg bekjent må ikke tømmermannen gå på dyre årlige gjenoppfrikningskurs og ta kostbar årlig resertifisering, for å beholde fagbrevet sitt, som det hevdes er tilfellet for de som jobber med disse varmekameraene.
Hvis tømmermannen i tillegg insisterte på å bruke like lang tid på å skrive meg en beretning om hvordan huset mitt så ut som han brukte på å bygge det, etter å ha bygget det, noe jeg tror jeg kunne sett ved selvsyn, så tror jeg at jeg hadde stusset litt.
Hmm…
Kanskje derfor hver femte håndverker lyver om kompetansen sin?
dinside.no/826687/…-lyver-om-kompetanse
Kan forstå du syntes det artikkelen omtaler hørtes dyrt ut. Men vet du egentlig hva arbeidet går ut på?
Og å klage på 3-4 timer på en rapport?
Har ikke hørt om rapporter som skriver seg selv…
“Skulle tro at bildene i seg selv talte mer enn tusen ord som man pleier å si det.”
Bildene må vell muligens bearbeider og settes inn i en rapport? Kanskje også analyseres?
Hva vet vell jeg?
@Leiv
Spørsmålet mitt er om det overhode er nødvendig å skrive en lang rapport i tillegg til bildene? Burde ikke disse fargene som viser hvor den infrarøde strålingen fra huset er sterkest tale for seg selv?
Det bør være en god miljøgevinst på at folk tetter slike varmelekkasjer i husene sine. Og da er det dumt om mange kan komme til å synes at kun selve utredningen er i vel dyreste laget, synes nå jeg.
Det hadde jo vært interessant å høre fra noen av de som lever av å selge disse tjenestene hvorfor det må koste så mye. Det koster for eksempel 5-10 ganger så mye som en DNA-test. Det koster det samme som et mindre kirurgisk inngrep på en privatklinikk. Hvordan kan det ha seg?
Herregud…
Leste du første kommentaren?
Hvis folk skal leve av dette med såpass dyrt utstyr så sier det seg selv det må koste…
Sett deg inn i litt bedriftsøkonomi vennligst…
Vet du Leiv for eksempel hva leger betaler for sitt utstyr og tar mindre enn det her på sin privatkinikk for å betale det ned?
Jeg klarer ikke la være kommentere dette.
Om det hadde vært bare å se på termogrammene for å konkludere med hva som er feil,er jeg forsåvidt enig i at dette ville vært dyrt. Det er jo da naturligvis ikke uten grunn at en byggtermografør skal gjennomføre Level 1 kurs m/eksamen,deretter ta ett videregående kurs innen bygg for så å avlegge eksamen innen dette – alt dette for å inneha en sertifisering fra DNV. Grunnleggende kunnskaper om bygg er helt nødvendig,og også ett krav i form av dokumentert praksis. Selv om dette ikke er rakettforskning er det som sagt ikke bare å titte på “bildene” for å fastsette feil. Ett bygg med dets bygningsdeler består som kjent av mange forskjellige materialer,med ulike egenskaper i forhold til isoleringsevne. Det finnes derfor ett utall steder i ett hus eller bygning som er naturlig kaldere enn andre,og derfor er det også nødvendig å innhente en hel del informasjon om bygget,i form av tegninger,beskrivelser,hvilke forskrifter som lå til grunn etc for å klargjøre dette. Det finnes heller ingen mal på “hva som er feil”. Det må aksepteres enkelte avvikelser i klimaskjermen,grunnet den menneskelige faktoren (og konstruksjonsrelatert) – det er armer og bein som lager dette. En erfaren byggtermografør kan skille på dette,og redegjøre for hva som faktisk bør utbedres – her er det mange faktorer å tenke på. IR-teknologi er heller ingen perfekt teknologi,og som en termografør vet man begrensningene på utstyret,som heller ikke er uvesentlige. Alt dette,fra sertifisering/årlige avgifter og til utstyr som kamera,trykksettingsutstyr,datautstyr,fukt/temp/vindmålere og forbruksmateriell er svært kostbart. Alt utstyret skal i tillegg kalibreres relativt hyppig,og dette står i stil med prisen på utstyret. Skal man holde seg oppdatert,bør det også byttes fra tid til annen – teknologien utvikles stadig. Markedsføring av tjenestene gjør seg ikke selv det heller. Jeg syntes dermed at ca 10.000,- for en slik jobb er en fornuftig pris(og heller billig),alt tatt i betraktning. Dessuten om det registreres feil/mangler ved en slik inspeksjon kan man forlange dette utbedret av den ansvarlige part,som da igjen også bør dekke utgiftene til inspeksjonen. Om det gjelder eldre hus,kan man lett spare inn disse utgiftene,ved å faktisk utbedre de svake delene,i form av inntjening over tid med tanke på energiforbruket. En verdiøkning av boligen er samtidig med på å forsvare dette. Det hender også at man kan få en reduksjon i forsikringen etter en inspeksjon. Det finnes mye mer å nevne om dette,men tror poenget kommer frem.
Kom bare tilfeldigvis over debatten,og måtte bare “lette på trykket”,da det til å begynne med virket som det var snakk om 10.000,- rett i lomma på utførende….
@thomas a.magnussen
Driver du med dette selv?
10 000 er forresten det aller dyreste, i følge den avisartikkelen jeg kommenterte. Som jeg skrev så ligger dette 42% over det billigste på 7000. Men du velger å kalle den aller dyreste tilbyder i undersøkelsen for “heller billig” i parentes.
Som jeg har nevnt i et par kommentarer så er dette også dyrere enn hva diverse medisinske undersøkelser og utredninger kan koste på en privatklinikk og leger burde i utgangspunktet ikke regnes for å stå noe tilbake for termografører med hensyn til konstnad for teknisk utstyr og grad av kompetanse for å si det forsiktig.
En av tingene som gjør at det tar lang tid med termografi er: gjøre i stand stedet som termograferingen skal gjøres på både før og under termograferingen(Er ikke bare å knipse løs som med et digital kamera) og det å utarbeide en rapport er at vis du leier inn en termografør til å gjøre en jobb skal han: Lage en rapport som er et juridisk bindende dokument, dvs at han skal kunne sitte i en rettsak for deg å bevise di feil og mangler som er avdekket for at du skal få motparten til å dekke di kostnader det tar for å fikse di feil og mangler som evt avdekkes!
Derfor tar det litt lenger for en seriøs aktør enn en som ikke bryr seg (og kansje ikke har kompetanse) til å ta dette seriøst.
Prisene kan også forklares med at det er større firmaer som også er inne i bildet og tjener penger på andre deler av driften enn ved termografering og trykktesting, slik at di kan kjøre lavere priser og “ta igjen det tapte” på andre områder.
Er det noen som føler seg kallet til å tallfeste dette med kostnader, påslag, inntekt, dekningsgrad osv. her? Ingen av de som har prøvd å argumentere for hvorfor det er naturlig at det blir så dyrt har gjort noe forsøk på det så langt.
Ett termografikamera av den skikkelige sorten koster ikke 50 000,-
550 000,- er mer riktig….
Så at noen skal ha 900-1000kr timen for å utføre en slik sjekk skjønner jeg veldig godt..
Det tar tross alt litt tid å gjøre selve jobben også, i tillegg til at utstyr osv skal dekkes inn..
http://www.instrutek.no/products.asp?id=118
Sjekk her? Fra 25.000 til 50.000kr. Kan ikke forstå at en “skikkelig” kamera skal koste en halv mill mer.
Tror du lyger.
Fluke TiR
TERMOGRAFIKAMERA FOR BYGNINGSDIAGNOSTIKK 33768kr!
Det er ikke slike kameraer som brukes av termografifirmaer, kanskje de firmaene som driver i det små har noe slikt.
sjekk opp FLIR sine serier, ligger på ca 20 000$ fra statene, og med norsk importør så kan du øke den prisen ganske greit, og dette er egentlig ett “rimelig” kamera.
Kjøper man det selv fra statene uten garantier og slikt så kommer det uansett på 150 000,- som allerede er endel dyrere enn hva du linker til. Så har man da de Norske prisene, med garantier og serviceavtaler som blir en helt annen…
Men sånn er det jo med alt, man kan jo velge å kjøpe noe rimelig som ikke dekker alle behovene.
@Tech
Selv med norske kostpåslag og serviceavtaler, så synes det som du tok veldig hardt i med ditt opprinnelige estimat på en halv mill. Dog, skal jeg ikke undervurdere grådigheten hos norske utstyrsimportører.
Noen som vet hva dette kostet FØR Enova begynte å støtte med 3000 kr. Offentlig støtte fører jo typisk til et skift av etterspørselskurven langs prisaksen slik at markedet klarerer (tilbud=etterspørsel) ved et annet punkt. Sagt på en annen måte: Offentig støtte fører ofte til at tilbyder kan regne seg mer uten at det nødvendigvis kommer etterspørrer særlig til gode.
Eksempelet som webmaster kommer med når det gjelder å sammenligne med leger og hva medisinske undersøkelser koster viser vel fenomenet med at akademikere har det med å være smålåtne og beskjedne når de krever, mens de “uvaskede masser” derimot kan være totalt skamløse når det gjelder hva de kan tillate seg å kreve for en jobb.
Et par kommentarer fra en som har drevet en del med tetthetskontroll og termografering, både på oppdragsbasis og i forskningssammeng:
- Hvis en termografering skal ha noen særlig verdi for oppdragsgiver bør huset settes under undertrykk, og lekkasjetallet måles. Dette innebærer en del “mekking”. Deretter utføres termografering og registrering av feil. Som regel brukes lufthastighetsmåler eller røykampuller.
- Poenget med å utføre jobben er som regel å anbefale noen tiltak. Det kan gjøres veldig generelt eller mer spesifikt. Eks. “lekkasje – må tettes” eller “Stort vindu i annen etasje. Lekkasje mellom nedre ramme og karm. Fuges innvendig.”
- Fornuftig utsyr koster som nevnt litt, anslagsvis et par tre hundre tusen i innkjøp, og litt i vedlikehold og kalibrering. Dette er ikke ekstremt mye, de fleste har vel investert like mye i en bil, men det forsvarer kanskje et påslag på en tusenlapp eller to i ” utstyrsleie” pr jobb.
- Sammenligningen med et legekontor halter en del. Dersom folk kunne ta med seg husene til termograføren og sette seg i kø på venteværelset, ville prisene ha sunket kraftig. En viktig grunn er reisetid og -kostnader, en annen er at det er vrient å fylle arbeidstida med fakturerbare timer dersom man skal leve av enkeltoppdrag som er “strødd rundt”. Dermed må termografører, kopimaskinreparatører, takstmenn og andre beregne relativt høyere timepriser enn sammenlignbare grupper som jobber på større sammenhengende oppdrag (rådgivende ingeniører, arkitekter) eller som kan motta kundene på løpende bånd (legekontor, bilverksted).
- Med henvisning til det siste punktet vil jeg tro at du kan prute kraftig på prisen hvis du slår deg sammen med 4-5 naboer og ber om et felles oppdrag. Særlig hvis dere kan sørge for å ha dokumentasjon (kopi av tegninger etc.) klar, og påtar dere å bistå med klargjøring av boligene, skulle det være mulig for utførende å jobbe effektivt, og la dere nyte godt av dette i form av en grei pris.
Og når det gjelder akademikernes smålåtenhet; jeg vil tro at gjennomsnittilg nettoinntekt for en privatpraktiserende tannlege, lege eller jurist ligger veldig mye høyere enn de som prøver å leve av termografering, selv om det nok finnes enkelte som klarer å gjøre en svært hyggelig inntekt ut av det – mest takket være gode kunderelasjoner og perioder med intenst arbeid. Det kan sikkert finnes noen smartinger innimellom som tar fullt betalt for en halvgjort jobb, men jeg tror absolutt ikke dette er det typiske.
I forhold til offentlig støtte: det er relativt få aktører som har tatt seg bryet med å inngå avtale med ENOVA.
For ordens skyld, jeg tilbyr ikke termografering og tetthetskontroll til privatmarkedet!
@Sverre H
Det der hadde jeg i grunn mistanke om fra starten av da jeg skrev innlegget. At det som i praksis skjer er at kunden blir nødt til å betale for operatørens “dødtid”
Jeg har et spørsmål til deg i den sammenheng. Er det slik at dette med å forfatte en svær og tidkrevende rapport osv. snarere er motivert av bedriftsøkononiske betraktninger om at man må finne på noe slik at man kan få opp antall fakturerbare timer, enn av byggfaglige betraktninger. Eller sagt på en annen måte. Er all denne overhead nødvendig utfra tekniske betraktninger eller er den nødvendig for at det skal gå an å leve av dette?
Det var det mest konstruktive forslaget så langt i denne debatten.