For å skaffe seg flere venner på Facebook enn man kan håndtere er et relativt uskyldig eksempel. Overbelastningssamfunnet kommer nemlig til uttrykk i langt alvorligere former. For er det ikke nettopp slik i dag at mange mennesker er mer eller mindre konstant overbalastet, i jobben, i studiene, i privatlivet? Vi har fått et moteord som heter “tidsklemma,” et ord som ikke fantes da jeg var barn på 70-tallet. Vi har laget oss systemer som er så kompliserte at folk må strekke seg maksimalt omtrent hele tiden for å få dem til å fungere. Vi har fått det forfatteren Thomas Homer-Dixon kaller “The ingenuity gap” en samfunnsorden hvor menneskelig kløkt, oppfinnsomhet og virkelyst nesten ikke strekker til for det vi har satt oss fore å gjøre, livet utenom nettets motstykke til å ha flere Facebook-venner enn man kan håndtere, med andre ord. Og vi har fått et samfunn hvor folk henger i stroppen fra tidlig morgen til sen kveld for å ha råd til å kjøpe seg flere og flere materielle goder, som man knapt har tid til å benytte seg av, fordi man er nettopp er opptatt av å henge i stroppen for å skaffe seg mer og mer.

Denne bloggens fokus er på miljø og utarming av ikke fornybar energi og grønne alternativer. I forhold til ressursbruk så vil jeg hevde at å “lette litt på gassen” ikke bare er viktig for å ikke drive rovdrift på planeten. Det kommer også med en ekstra fordel som ligger på det personlige planet. Nemlig at vi derigjennom også kan slutte å drive rovdrift på oss selv.Les også:

• Velkomsthilsen til medlemmene av vår Facebook-gruppe
• Kongosaken har satt sinnene i kok i Norge
• I Tyskland kan du ta med bilen på toget
• Hilsen fra en som er værfast på Filippinene
• Haik via nettet på haikeren.no

Christen Krogvig

Alle lærebøker som omhandler hvorledes et lands verdiskapning (nasjonalprodukt) beregnes gjør leseren oppmerksom på diverse mangler ved beregningsmetodene. En slik mangel er behandlingen av verdiskapning knyttet til endelige naturressurser som olje, gass kull osv.

Et samfunns verdiskapning måles oftest ved såkalt brutto nasjonalprodukt (BNP). Noen ganger anvendes begrepet netto nasjonalprodukt (NNP). Det vanlig å tenke seg at nasjonalproduktet representerer et lands verdiskapning tilsvarende driftresultatet som mål på verdiskapningen i en bedrift. Det er imidlertid ikke er helt riktig sammenlikning. Når en bedrift beregner sitt driftresultat trekker den fra kostnadene forbundet med forringelse av viktige eiendeler som blant annet bygninger, maskiner og kjøretøyer før en kommer frem til årets driftresultat. I beregningen av et lands bruttonasjonalprodukt trekkes ikke disse kostnadene fra. Ved beregningen av det langt mindre anvendte inntektsmålet nettonasjonalprodukt gjøres det imidlertid fradrag for verdiforringelsen av såkalt «fast realkapital.» Det betyr at forringelsen av verdien av både materiell realkapital (boliger, andre bygninger, anlegg, transportmidler, maskiner, annet produksjonsutstyr, livdyr- og frukttrebestand mv.), og immateriell realkapital (leting etter mineraler, EDB-programvare, originalverk innen kunst mv.) trekkes fra før verdiskapningen (nettonasjonalproduktet) bestemmes. Men forringelsen av naturkapital (naturkapital omfatter grunn, grunnforekomster (råolje og naturgass mv.), ikke-dyrkede biologiske ressurser og vannressurser. ) trekkes ikke fra målet på for dette verdiskapningsbegrepet heller.

Konsekvensen er temmelig dramatisk for et råvareproduserende land som Norge. Fra midten av 70-tallet og frem til i dag har Norge brukt opp store deler av våre fossile naturressurser. Dette har blåst opp måltallene for nasjonalproduktet (både brutto og netto).

I 1973 hadde var Norge et middels rikt land i OECD. Norge hadde høyere brutto nasjoalprodukt (BNP) pr. innbygger enn land som Belgia, Finland, Frankrike, Italia, Japan, Tyskland og Østerrike. Men vi var fattigere enn Australia, Danmark, Kanada, Nederland, Storbritannia, Sverige, Sveits og USA. I 2008 hadde Norge klatret forbi absolutt alle de overfor nevnte landene. I følge CIA World Factbook blir Norge nå kun forbigått av små skatteparadiser som Liectenstein, Qatar, Luxenbourg og Bermuda.

Forestillingen om at Norge var et fattig land før oljen er en utbredt myte som det ikke er hold i. Men det er også åpenbart at klatringen til toppen av tabellen for normale industriland har sammenheng med at vi har solgt våre nedarvede olje- og gassressurser uten å trekke fra verdien av naturarven. Norge pumper hvert år opp olje og gass for enorme summer. I takt med dette reduseres selvfølgelig verdien av landets naturressurser. Men denne verdiforringelsen kostnadsføres ikke. Vi trekker med andre ord på en beholdning og kaller det inntekt! Beregningene av verdiskapningen blir således systematisk feil.

Spørsmålet er om denne mangelen ved beregningen av verdiskapningen påvirker politikernes valg? Verden forbruker sine reserver av fossile ressurser svært raskt. Mange hevder at dette resulterer i økt global temperatur. Et annet aspekt som kanskje er viktigere er kortsiktigheten i at menneskene bruker opp fossile ressurser som det har tatt millioner av år for kloden å lagre i løpet noen få hundre år. Og Norge er definitivt en av verstingene i denne sammenheng! Til tross for at vi har en liten befolkning, har vi tappet ned våre store oljereserver svært raskt. (Se figur nedenfor.) Det er velkjent at tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland var leder av den såkalte Brundtlandkommisjonen. Et sentralt begrep i kommisjonens rapport var «bærekraftig utvikling». Til tross for vakre ord om en slik utvikling der en generasjon ikke ødelegger for generasjonene som kommer etter, har Norge solgt store deler av oljearven allerede. Produksjonen av olje nådde en topp i 2001, og vi vil aldri kunne komme tilbake til det produksjonsnivået. I perioden 1986-2003 var prisen på olje relativt lav. Beslutningene om å selge oljen da den var billig har ført til at Norge har gått glipp av enorme inntekter. Og vi har bidratt til høyere utvinningstakt for verdens oljeressurser. Det er grunn til å frykte at kommende generasjoner vil måtte lide som følge beslutningene om å ikke spare på denne vitale ressursen. Beslutningene om å selge landets naturarv i løpet av noen få tiår ble fattet på 80 og 90-tallet under regjeringer ledet av Ap og Høyre.

Norsk oljeproduksjon toppet seg i 2001. Store deler av oljearven er allerede pumpet opp og solgt.

Ap har hatt statsministeren i Norge i store deler av perioden mellom 1975 og 2009. Partiet må således bære en stor del av ansvaret for den lite bærekraftige ressursforvaltningen. Men de øvrige partiene på stortinget har også hatt betydelig innflytelse i perioden.

For å kartlegge dette partiets syn de beslutninger som har vært fattet med hensyn til utvinningstakt stilte jeg partiet følgende spørsmål:

1. Norske oljereserver er tappet ned svært raskt. Produksjonen toppet seg i 2001, og den har falt betydelig fra toppen. Hvorfor har vi i Norge tappet ned våre nedarvede ressurser så raskt?

2. Er Ap bekymret over faren for at verden vil mangle olje i fremtiden?

3. Mener Ap at den oljepolitikken som har vært ført i Norge er bærekraftig?

4. Hvordan mener Ap at rask oljeutvinning har påvirket verdens utslipp av CO2?

Politikerne kunne ha besvart disse spørsmålene – om de hadde villet svare. Jeg ble lovet av rådgiveren jeg snakket med at en representant ville komme tilbake til meg med svar, men det skjedde aldri, på tross av gjentatte purringer.

Spørsmålet om måten man beregner verdiskapningen på kan ha påvirket hastigheten for nedtapping av norske oljeressurser kunne nok ikke vært besvart – selv om politikere hadde villet svare.

Epilog (skrevet av webmaster)

2. februar 2010, halvannen måned etter at vi publiserte denne artikkelen, kom VG med en artikkel med et beslektet tema. De bringer der tankene til den indiske økonomen Pavan Sukhdev, som fremhever et av de samme poengene som nevnes i vår artikkel, idet han sier, sitat: “Det er grunnleggende feil og mangler ved vår økonomiske modell som gjør at tap av naturkapital ikke synes i regnskapene,” sitat slutt.

Lenker

VG: Obama: “Ville ikke love noe jeg ikke kunne holde”

VG: Tallene for kutt fjernet fra klima-avtalen

VG: Stoltenberg positiv til enigheten ved klima-møtet

VG: Ny krise i forhandlingene

TV2: Enighet i København

TV2: Norges Naturvernforbund: Verdens statsledere har sviktet

TV2: Utkastets viktigste punkter

VG: Solheim vil stoppe klimasabotørene

Vårt Land: Klimaavtale holder ikke vann

VG: Norsk Greenpeace-aktivist må tilbringe julen i arresten

Les også:

• Elbil er ikke det samme som miljøbil
• Permakultur-løsningen på ressursmangel og konflikter
• Miljøsportsbil, selvmotsigelse i et og samme ord
• Her søker du økonomisk støtte til ladestasjon
• Richard Heinberg:Our post carbon future

Jeg tror de norske forhandlerne, samt norske beslutningstakere forøvrig, trenger å ta en titt på en video som inneholder en forelesning med Dr Albert Bartlett, prosessor emeritus ved Colorado University i Boulder. For de ungår for eksempel helt å ta opp problematikk knyttet til vekst, vekst i befolkning, vekst i bruk av energi, økonomisk vekst etc. Og så later de virkelig til å tro at dramatiske omstillinger er noe vi kan velge eller ikke og ikke noe naturen vil “velge” for oss.

I denne videoen forklarer Bartlett hvorfor eksponentiell vekst er et fenomen som gjør at vi ikke vil oppdage problemene vi står overfor før det er kort tid igjen til vi braser rett inn i dem. Alle som er opptatt av menneksehetens fremtid bør koste på seg å se denne videoen. Og for politiske beslutningstakere og folk i media burde den vært obligatorisk.

Se videoen HER

Relaterte saker:

VG melder 18.11 at FN anslår verdens befolkning til å være 9,2 milliarder i 2050 og anbefaler gratis kondomer.Les også:

• Forbud mot industriell hamp,utilsiktet sideeffekt
• Verden etter oljealderen
• Permakultur-løsningen på ressursmangel og konflikter
• Magnetsvevebane ville gjort Oslo-Bergen på en time
• Gjør søppel om til ren energi ved hjelp av plasma-gassifisering

Tidligere publiserte vi her på “De Grønne Arbeidsmaur” en artikkel som het “Elbil er ikke det samme som miljøbil”. Etter denne artikkelen så fikk vi, om ikke kritikk, så i alle fall innspill fra leserne på at poenget vi trakk frem langt fra var en uttømmende analyse av alle miljøaspekter med bilkjøring. Hvilket leserne hadde helt rett i, siden vi nøyde oss med å trekke frem et moteksempel som viste at man ikke kan sette likhetstegn mellom elbil og miljøbil.

Denne gangen vil vi trekke frem noen flere aspekter, men det vil langt fra bli noen uttømmende analyse av problematikken denne gangen heller.  Til det trenger man egentlig en tyk bok basert på mange års research. Poenget vi trakk frem den gangen og som er høyst gyldig nå også, er at om en bil går på elektrisitet og ikke bensin, så blir ikke nødvendigvis kjøringen automatisk miljøvennlig av den grunn. Energien til å lade opp batteriene i bilen må komme et sted fra, og den blir ikke mer miljøvennlig enn det selve kraftproduksjonen i det aktuelle geografiske området er. “Hva er i andre enden av ledningen?” er spørsmålet man må stille seg.

Så har man naturligvis det som kalles iboende energi, som er hvor mye energi som har gått med til å produsere noe. Vi snakker om energien som går med for å lage en bil fra man tar ut råmaterialene, til produksjon av deler, til montering av selve bilen, til transport av råvarer og ferdig produkt, til salg og markedssføring osv. osv. Alt dette er prosesser som krever ressurser.  Og alt dette er prosesser som krever energi, energi fra ikke-fornybare ressurser i mange tilfeller.

Det samme kan sies om å produsere den infrastrukturen, veiene og alt rundt dem, som kreves for å ferdes med bil. Biler er heller ikke så lett resirkulerbare, så også der kommer man ut med “røde tall” i miljøregnskapet.

Jeg tror jeg vil våge påstanden at man ikke kan kjøpe et leketøy i 800 000 kroners klassen med god miljøsamvittighet før menneskeheten har kommet dit hen at ett og alt vi gjør faktisk er en bærekraftig del av det naturlige kretsløpet. Dit er det langt igjen.

Det var noen eksempler. Våre lesere oppfordres til å komme med flere momenter i kommentarfeltet.Les også:

• I Tyskland kan du ta med bilen på toget
• Forbud mot industriell hamp,utilsiktet sideeffekt
• Elbil er ikke det samme som miljøbil
• Liten mørklegging å skue fra Ekebergåsen
• Haik via nettet på haikeren.no

Det er et par ting å kommentere i saken anledning. Tilbudet synes svinedyrt fra alle leverandørene. Hvordan kan det bli så kostbart? Dernest, så ligger dyreste på 10 000 hele 42% over billigste på 7000. Det er mye.Les også:

• Sikt på den dyreste bilen
• Hva blir vrakpanten for dem som slutter å kjøre bil?
• Signaleffekten om Norge betaler i Kongo-saken
• Superstjernene, ektefødte barn av oljealderen
• Elbil er ikke det samme som miljøbil

Selv i Tyskland med høy hastighet på Autobahn, så er som regel togene både raskere og mer bekvemme å reise med. Så kan man benytte seg av bilen til det toget er dårlig på, nemlig å navigere småveiene ved reisens start og for å komme seg frem til endelig reisemål. En flott idé som gjør at man både sparer minjøet og kommer mer uthvilt frem til sitt reisemål.

Det samme kan sies om ideen som Volvo presenterer. Antakelig er det marked for begge systemer, da de må antas å kunne virke gjensidig utfyllende. Noen ganger vil det ene være mest hensiktsmessig, noen ganger det andre.

Tilbudet om biltog er beskrevet på nettsidene til Deutsche Bahn på mange forskjellige språk for de som ikke leser tysk. Den svenske beskrivelsen kan dere for eksempel finne her.Les også:

• Miljøsportsbil, selvmotsigelse i et og samme ord
• De som slutter å kjøre bil da?
• Liten mørklegging å skue fra Ekebergåsen
• Plassreservering, mindre drastisk enn stasjonsnedleggelse
• Hva blir vrakpanten for dem som slutter å kjøre bil?

I 2005 bodde jeg for eksempel i en liten tysk landsby. Der var det ikke mye elektrisk lys å se etter mørkets frembrudd. Alle elektriske installasjoner lot til å være planlagt med det for øyet at strøm, ja det var noe man brukte kun når det var behov for det, og knapt nok det sett med typiske norske øyne.

For eksempel var det en bryter utenfor inngangsdøra der jeg leide for å skru av utelyset før man forlot huset og en annen på innsiden for å skru det på like før man gikk ut. Og så motsatt da, når man kom utenfra. Samme ordning hadde de lagt opp til øverst og nederst i trappen for lyset i trappehuset opp til 2. etasje.

Viser en ganske sunn holdning til strømforbruk egentlig, enten strømmen er dyr eller billig.Les også:

• Liten mørklegging å skue fra Ekebergåsen
• Svinedyr termografi av hus
• Norske klimaforhandlere trenger denne matteforelesningen
• Richard Heinberg:Our post carbon future
• Overbelastningssamfunnet

Jeg mener før i verden, da jeg iblant tok toget til Gjøvik, så hektet de av en del av vognene for å sende dem med Valdresbanen underveis til Fagernes. Man greide da å sørge for at passasjerene kom seg på riktig vogn den gangen lot det til, og om noen hadde forvillet seg på feil, så sørget som regel konduktørene for å få dem på riktig vogn må vi regne med.

Det opplyses i artikkelen at det er nye sikkerhetskrav som gjør at stasjoner kanskje må nedegges på grunn av dette, men det kan da ikke være noen uoverkommelig teknisk løsning å sørge for at dører ikke lar seg åpne i de vognene som stanser bortenfor perrongen?Les også:

• Hilsen fra en som er værfast på Filippinene
• Miljøsportsbil, selvmotsigelse i et og samme ord
• I Tyskland kan du ta med bilen på toget
• De som slutter å kjøre bil da?
• Vindkraft for deg som liker fart og spenning

I Norge later det ikke til at  ordningen har slått like godt an ennå, men det finnes en nettside som heter haikeren.no som fungerer nettopp slik. De opplyser der at Peter, som driver den, fikk ideen da han bodde i, nettopp, Østerrike.

Vi ønsker ham lykke til med dette initiativet og anbefaler våre lesere å titte innom sidene.Les også:

• I Østerrike leier man ender til å ete sneglene
• Svinedyr termografi av hus
• Verden etter oljealderen
• Magnetsvevebane ville gjort Oslo-Bergen på en time
• Vaskemaskin som bare trenger en kopp med vann

En utilsiktet sideeffekt ved amerikanernes tidligere kompromissløse linje overfor cannabis, er at man har lagt ned forbud mot industriell hamp i samme slengen. Siden sistnevnte er et svært miljøvennlig materiale som kan anvendes på nesten overraskende mange vis, har det en god stund eksistert lobbygrupper i USA som har tatt til orde for å fjerne forbudet mot industriell hamp. En av de som har engasjert seg, som man kan se på videoen under er den kjente skuespilleren Woody Harellson. Han var kanskje “natural born killer” på film en gang, men her er han mer opptatt av noe som kan spare liv, gjennom å spare miljøet.

Les også:

• Transition-bevegelsens film online et par dager
• Kongosaken har satt sinnene i kok i Norge
• Komposttoalett, bedre enn å tisse i dusjen
• “Transition towns” -- ny type miljøbevegelse sprer seg fra Storbritannia
• Sikt på den dyreste bilen